Om å redde en regnbue

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i et festskrift for naturverneren Per Flatberg, i anledning 80-årsdagen hans 18.9. 2017. Festskriftet ble utgitt av Naturvernforbundet og redigert av Kjartan Trana. Artikkelen ble også publisert i nettmagasinet Harvest.

Festningen til folket

Publisert i Aftenposten 20. mars 2017

Akershus festning bør bli Oslos nye bydel.

De suverent vakreste kvartalene i Oslo sentrum er avsperret, militært område. Det er meningsløst. Akershus festning bør åpnes opp for folk og bli en levende bydel med kafeer, butikker, gallerier og boliger.

Taper kamp om gamle asketrær

Ut mot vår lille gate i Bærum står det – søndag 30. august 2015 klokka halv to – fortsatt en håndfull monumentale asketrær. Sammen med noen almer på den andre siden av gata danner de en liten allé. En av askene ble felt forrige helg, vi talte årringene og fant ut at den var 75 år gammel. I løpet av noen dager skal resten av trærne ned.

Derfor kjefter Kine og jeg på Bærum kommune i lokalavisen Budstikka i dag.

Sansenes rike

På trykk i avisen Hadelands feriebilag sommeren 2014.

Jeg vasser langsomt utover. Solskinnet sender salte svettedråper nedover panna og inn i øyekrokene. Fra furuskogen rundt vika lukter det tungt av varme barnåler og svidd jord. Sola brenner over skuldrene også.

Vannet er noe annet. Nede i dynnet er det kjølig og mørkt. Hvert skritt jeg tar får mudderet til å løfte seg. Det svever som tåke over bunnen der jeg går.

Steinen

På trykk i avisa Hadeland under vignetten Lange tanker, 23. mai 2014

Jeg kom inn på stien og hørte sangen med det samme. Det var en sånn vårdag da alt løv er smått og lysegrønt. Det må ha vært svarttrost overalt.

Vindpust

 På trykk i avisa Hadeland under vignetten Lange tanker, 28. mars 2014

Elva skummer hvitt der stryket treffer den lille kulpen. I skyggene nedenfor er den bunnløst mørk, men så renner den ut i sola og gløder i en farge som sterk te eller brunt brennevin. Neste sving ligger også i solskinnet. Der er det steinete og grunt og hele svingen glitrer.

Jeg må nærmere. Mellom stien og elva gror et lite orekratt. Jeg tar en kvist mellom fingrene. Den slutter ikke i en knopp, men er bitt tvers av. Noen har vært her og spist i vinter, et rådyr kanskje, som strakte hals og gumlet knopper og stusset hele krattet pent i tuppene.

Elvebredden er et annet sted. Ingen kvister å skreve over og ikke noe spindelvev i øynene. Bare nakne steiner å gå på og en liten vind over vannet.

Jeg puster. Inn gjennom nesa, ut gjennom nesa. Det er yogapust jeg prøver på: Jevnt, dypt og med oppmerksomhet.

Flyte mellom trærne

På trykk i avisa Hadeland under vignetten Lange Tanker, fredag 31.1. 2014

Motbakke. Jeg tråkker den høyre foten ned så tungt jeg kan. Det er gammel blåswix under skiene. Smøringen holder, det glipper ikke. Jeg løfter den venstre foten og lar den gli framover. Det kommer en skrapende lyd. Så stanser jeg bevegelsen og dermed skrapelyden, flytter vekten fra høyre til venstre fot og står like tungt på den. Like bak meg hører jeg et knurr.

Men hva sier skogen?

På trykk i avisa Hadeland under vignetten Lange Tanker, fredag 6.12. 2013

Ute på sletta står et tre og fekter med greinene. Det er november og høststorm. Radionyhetene er fulle av stengte fjelloverganger og innstilte ferjer. På fjorden er bølgene krappe. Inne på land svaier løvskogen i utakt. Tretoppene bytter stadig plass mot horisonten, greiner kolliderer og kvister knekker. Gjennom alt sus og ståk er det mulig å høre det knase i tørt løv når løse kvister deiser ned i skogbunnen.

Det finnes en filosofisk gåte for slike dager: Hvis et tre faller i skogen, og ingen er der for å høre på, kommer det da en lyd?

Et grensetilfelle

På trykk i avisa Hadeland under vignetten Lange Tanker, fredag 11.10. 2013

Oppe ved Åletjern har noen romstert i skogbunnen. Det er sår i mosedekket og åpent ned til matjord og røtter.

– Grisen, sier morfar.

Han har møtt grunneieren i skogen. Da morfar traff ham hadde han med seg både mais og tjære. Det var to ting med én tanke bak.

Grunneieren er født og oppvokst nede ved Hannover et sted. Det er vel der han har lært å jakte villsvin. Maisen legger han i skogen som åte. Tjære på trestammene i nærheten skal lokke dyra til åteplassen. Så har han nok tenkt å skyte dem og ete dem opp.

Det har altså kommet villsvin i skogene rundt torpet. Vår lokale skogeier skal de nok lære å passe seg for. Det blir verre å få dem til å forstå at de aldri må gå mer enn noen kilometer nærmere solnedgangen. Der borte i vest ligger nemlig Norge.

Vingeslag under takbjelkene

På trykk i avisa Hadeland under vignetten Lange Tanker, fredag 21.06. 2013

– Det er noen her.

Klokka nærmet seg midnatt. Ute var det skumring og inne var det mørkt. Jeg hadde allerede krøpet ned i soveposen. Kine skulle legge seg hun også, men nå sto hun dønn stille midt på golvet. Ellers skjedde ingenting.