På trykk i avisa Hadeland, under vignetten Lange tanker, 3. februar 2012
Lørdag formiddag: Gråvær, fem minusgrader, lette fnugg foran frontruta. I Vestbygda passerer vi tre raggete hester med snø i fakset. Lenger oppe langs svingene står digre, lange graner med tunge hvite greiner klemt inn mot stammen. Det er snø overalt der ingen har viftet den bort.
Oppe ved Svartbekken er parkeringsplassen nybrøyta. Vi finner en plass og begynner å smøre ski. Lett nysnø, blå swix. Det meste er visst lett i dag. Snøfnuggene lander på votter og jakkeermer og viser fram intrikate stjerneformer. Nå brummer og durer det på den andre siden av vegen. Det er ei diger løypemaskin som kommer busende gjennom skogen. Vi skal få helt fersk løype under skiene. Men først må vi huske på å skrive navn og bilnummer på en konvolutt, legge tre tiere oppi og stappe hele greia inn i en metallsylinder. Den ligner på en blanding av ei postkasse og en portstolpe. På et oppslag står det at pengene går til Lunner Almenning og Harestua Idrettslag. Det er de som brøyter parkeringsplassen og holder den i orden.
Dette er altså noe i nærheten av en tragedie. La meg prøve å forklare.
Elvesvingen 